Freedom of expression versus criminalization of speech: a study on hate speech increasingly targeting ethnic minorities in Norway and Myanmar
Ingrid Brandvik · NORA - Norwegian Open Research Archives · 2019
Globaliseringen har gitt mennesker ny kommunikasjonsteknologi, og endret hvordan folk uttrykker og deler sine synspunkter. Spredningen av hatefull retorikk knyttet til etniske minoriteters identitet, øker polariseringen mellom minoritetsgrupper og det etnisk flertall. Denne studien har valgt Norge og Myanmar som case-studier, fordi de etniske minoritetsgruppene i begge landene - henholdsvis det Samiske folk og Rohingya - i økende grad blir utsatt for hatefulle ytringer på internett. Gruppene deler en historie av marginalisering og sosial ekslusjon. I Myanmar har situasjonen økt fra oppfordring til vold mot Rohingya via Facebook, til at gruppen nå står overfor forfølgelse og umenneskelig behandling. Regjeringene i Norge og Myanmar fortsetter å bli kritisert av sivile samfunnsaktører og mellomstatlige organer over den manglende beskyttelsen av minoritetsgruppenes rettigheter. Denne studien presenterer et teoretisk rammeverk som blant annet hevder at hatefull ytringer mot en minoritetsgruppe er spesielt farlig når den får lov til å utvikle seg over tid. Videre vil den angi hvordan ulike teorier om ytringsfrihet er representert i casestudier om hatefulle ytringer rettet mot minoritetsgrupper på nettet. Mens noen hevder at historiske eksempler på farlige sosiale bevegelser rettferdiggjør implementeringen av lover som ulovliggjør hatytringer, hevder andre at -så godt som- komplett ytringsfrihet er grunnleggende i et demokratisk samfunn som ønsker å bekjempe hatytringer. På bakgrunn av materiale hentet fra dybdeintervjuer, litteraturgjennomgang og medie-oppslag, har denne studien som mål å diskutere følgende forskningsspørsmål: I hvilken grad illustrerer case studiene om hatytringer rettet mot etniske minoriteter i Norge og Myanmar dagens debatt om full ytringsfrihet kontra kriminalisering av hatefulle uttrykk?