The Norwegian National Sample-Based Writing Test 2016: Technical Report
Gustaf Bernhard Uno Skar · BIBSYS Brage (BIBSYS (Norway)) · 2017
Omslagsfoto: Skrivesenteret Layout: Skrivesenteret Forord Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken blir iverksatt og gjennomført slik at alle barn, unge og voksne kan få en likeverdig og tilpasset opplæring av høy kvalitet i et inkluderende fellesskap.I oppdragsbrevet som Skrivesenteret mottar fra Utdanningsdirektoratet står det at senteret skal «samle, systematisere og formidle resultater fra forsknings-og utviklingsarbeid til sektorene» og at senteret «skal kjenne til og bruke et bredt og relevant eksisterende kunnskapsgrunnlag i sitt arbeid».Som et ledd i å utføre disse oppdragene gjennomfører Skrivesenteret utviklingsarbeid og lager kunnskapsoversikter.Disse presenteres i Skrivesenterets skriftserie, som består av tekniske rapporter og meldinger.Denne tekniske rapporten presenterer analyser av den nasjonale utvalgsprøven i skriving som grunnleggende ferdighet i 2016.Formålet med rapporten er todelt.For det første skal den vurdere egenskapene ved selve målingen av elevenes skriveferdigheter.Det betyr at den undersøker påliteligheten og gyldigheten til skriveprøvene.For det andre presenterer rapporten vurderinger av kvaliteten på norske elevers skriving på femte og åttende årstrinn.Rapporten er fagfellevurdert.Resultatene fra utvalgsprøvene i skriving som grunnleggende ferdighet, kan oppsummeres slik:• En gjennomsnittlig 5. klassing kan skrive en tekst som viser forsøk på å tilpasse teksten til mottakeren som er oppgitt i oppgaveformuleringen. Innholdet er stort sett relevant for oppgaven som er gitt og er ofte stilt opp assosiativt eller uten logisk rekkefølge.Teksten har gjerne lite variasjon i setningsstruktur, og den kan være preget av muntlig språk.• En gjennomsnittlig 8. klassing kan skrive en tekst som delvis er tilpasset mottakeren som er oppgitt i oppgaveformuleringen. Innholdet er relevant for oppgaven som er gitt.En gjennomsnittlig tekst kan vise begynnende kompleks setningsstruktur.Begreper og formuleringer kan være presise, og i noen tekster kan en finne bruk av språklige virkemidler.Denne beskrivelsen av hva gjennomsnittselevene presterer, tar imidlertid ikke høyde for den store variasjonen i elevens skriveferdigheter som rapporten dokumenterer.Denne variasjonen er gjennomgående mellom skoler og mellom grupper av elever.Det vil for eksempel si at gjennomsnittsgutten presterer lavere enn hva denne beskrivelsen tilsier, og tilsvarende at gjennomsnittsjentene presterer bedre.Avstandene mellom kjønnene er så store at jentene ligger over et og et halvt års skolegang foran guttene både på femte og åttende årstrinn (se s. 28 i rapporten).Dette indikerer at forskjellene er varige gjennom grunnskolen og videre at en betydelig stor del av guttene har skriveferdigheter som gjør det vanskelig å nå kompetansemålene i norskfaget både etter fire og sju år i skolen.Det betyr igjen at for mange av disse vil skriveferdighetene være så lite utviklet at skriving trolig ikke er et verktøy for læring i alle fag.Ved siden av store forskjeller mellom kjønnene, dokumenterer rapporten store forskjeller i elevprestasjoner mellom skoler.Det vil si at hvilken skole en elev går på, er en sterk predikator for hvordan eleven presterer på prøven.Imidlertid innebærer den store variasjonen at det finnes skoler der det ikke er påvist signifikante forskjeller mellom gutter og jenter.Tatt i betraktning resultatene fra NORM-prosjektet (Berge et al., 2017) kan en mulig årsak til dette være at skriveopplæringen på disse skolene er annerledes.Dette innebærer at utvikling av kvaliteten på skriveopplæringen vil kunne redusere forskjellene i gutters og jenters prestasjoner betraktelig.